Fra kål til kraut

Del 1: Et halvhjertet forsøk.

Forrige uke prøvde jeg å lage sauerkraut for første gang. Som vanlig gjorde jeg minimalt med research og stolte på min såkalte intuisjon.

Jeg skumleste den første og beste oppskriften jeg fant. Jeg snittet kålen, masserte den med salt, dyttet den nedi en krukke, toppet med litt vann og skrudde på lokket. Enkelt!

Først i går, etter at krukka hadde stått og boblet på kjøkkenbenken i en uke, fant jeg ut at feillaget sauerkraut er farlig å spise, og at det derfor er veldig viktig at alt gjøres etter boka.

Typisk meg å gjøre forarbeidet etter at arbeidet er gjort.

Var krukka mi helt ren?

Brukte jeg nok salt?

Masserte jeg kålen godt nok?

Disse spørsmålene burde jeg stilt meg selv i forrige uke. I stedet stiller jeg dem nå, mens jeg sitter og lurer på om kålen lukter slik den skal lukte, syrlig og friskt. Eller om den lukter funky, som er et tegn på at noe er galt.

Jeg er i tvil. Og kildene sier at hvis jeg er i tvil, er det ikke tvil: Kast sauerkrauten i søpla og start på nytt.

Så da gjør jeg det. Tid har jeg jo nok av.

Bare synd å måtte kaste et helt uskyldig kålhode.

Fortsettelse følger.

I mellomtiden tar jeg gladelig imot fermenteringstips!