Kald krig og smilende egg
Det er ikke så vanskelig.
Dagene gikk fredelig for seg i barndomshjemmet mitt, men så kom søndag morgen og frokosteggene skulle kokes. Da var det duket for diskusjon mellom husholdningens to overhoder.
Skulle eggene dampes eller kokes? Skulle de legges i kaldt eller kokende vann? Og hvor lenge skulle de koke – eller dampe?
Spørsmålene var mange og meningene sterke.
Mamma er trent i den tradisjonelle kokemetoden. Hun fyller kjelen med vann, koker opp og legger i eggene.
En idiotisk måte å tilberede egg på, ifølge pappa, som selv sverger til dampemetoden. Kun en liten skvett vann i kjelen, på med lokket, og så gjør vanndampen resten av jobben.
Den siste tiden har jeg testet begge metodene og erfart at begge ofte funker og iblant feiler.
Både mamma og pappa bruker kjøleskapskalde egg, og det er nettopp det som er det store risikomomentet. De er uforutsigbare og sprekker fortere. Romtempererte egg, derimot, er lettere å ha med å gjøre. De trives i både kokende vann og glovarm damp, og koketiden er enklere å beregne.
Det er altså ikke teknikken som er avgjørende, men temperaturen til eggene. Ingen banebrytende oppdagelse, men greit å få det bekreftet gjennom egne undersøkelser.
Dere kan herved begrave stridsøksa, mamma og pappa.
Om jeg skal avsløre hvilken metode jeg selv foretrekker, holder jeg en knapp på pappas. Mindre vann i kjelen betyr raskere oppkoking. Har man lyst på egg, vil man jo ha dem så fort som mulig.
Alltid smilende egg
Dekk bunnen av kjelen med vann. Kok opp.
Putt de romtempererte eggene (strl. M/L) i kjelen og legg på lokk.
La eggene dampe på middels/høy varme i sju minutter.
Skyll eggene i kaldt vann i et minutts tid for å stoppe kokeprosessen.
Skrell og spis.
Trikset er altså å ha et par egg liggende på kjøkkenbenken til enhver tid, i tilfelle lysten på egg skulle dukke opp. De kan oppholde seg der i noen dager uten problemer.